Nå skal jeg være veldig ærlig. Det har tatt meg noen år å se hva som skjer når jeg får sommerferie.
Men det skjer. Igjen og igjen. Jeg har tenkt feil om sommer. Jeg har brukt sommeren til å være enda mer stillesittende enn ellers i året. Og for å forklare hva jeg mener så skal jeg gi et ikke så flatterende eksempel:
En sommer jeg og Håvard hadde kommet hjem til Norge på ferie, for ganske mange år siden, sa jeg høyt til Håvard og resten av den spreke familien min; «Denne sommeren skal jeg ikke ha dårlig samvittighet for noe jeg gjør, putter i munnen eller velger å gjøre. Og dere skal heller ikke foreslå at jeg skal bli med å trene, droppe chipsen eller gå på fjelltur. «Jeg vil leve her og nå uten press eller forventninger. Det er ferie for meg».
De kikket litt lurt på hverandre, men lot meg være. Og jeg spiste og jeg spiste, lå under et pledd både inne og ute, og hadde den største kraftanstrengelsen gjennom noen ukers tid ved å gå de 50 metrene fra barndomshjemmet mitt og ned til sjøen i en stadig trangere badedrakt. De kikket på hverandre i smug, brødrene mine og Håvard. Men de kjenner meg godt; har jeg bestemt meg for noe, så har jeg bestemt meg. Det endte ikke så bra.
Jeg bare skrur tiden kjapt frem til hjemturen til Spania der vi bodde, noen uker etter at prosjekt «gi fuck» hadde startet i fluktstolen til mamma og pappa. Håvard og jeg skulle kjøre cabriolet fra Norge tilbake til Valladolid. Og det endte som det måtte. Ganske mange kilo opp i vekt og med en psyke som var mer frynsete enn pleddet jeg hadde tilbrakt sommeren under.
Jeg gråt meg gjennom både Danmark, Tyskland, Frankrike og hele veien til leiligheten vår i Spania. «Hvorfor grep ingen inn!», «du burde stoppet meg, skatt», «dere burde alle forstå at jeg ikke var tilregnelig, at det var sukkermonsteret som hadde inntatt kroppen min». Sånn holdt jeg på gjennom 5 land. Og løp til nærmeste helsestudio da jeg hadde sovet av meg sukkerkomaen og reisen. Alt for hardt selvsagt, der jeg skulle ta igjen aktivitet for en hel sommer. På en økt. Det igjen førte til det det alltid gjør. At jeg hatet å trene. Etter en måneds tid var jeg på plass under et nytt pledd og med en ny historie jeg klarte å overbevise meg selv om var sann.
Hva er moralen i historien? Det tok meg uendelig med år, før jeg skjønte det: sommeren er den perfekte tid å ta vare på seg selv. Å starte med noe skånsomt for kroppen, som gir deg helse og overskudd. Sånn at hverdagen etter ferien kan starte opp bedre enn på mange år; med energi du ikke har følt på lenge og med selvtillit og stolthet over at du brukte ferien til å kose deg, men også gi kroppen respekt og omsorg. Den trenger det, og det gjør hodet ditt også.
Nå er jeg 50 år og jeg gleder meg til å trene øktene mine, gjøre noe for meg selv, få vind i håret og bli svett på panna. For da betyr også all kosen mer. Jeg koser meg mer.
«Pinne for livet»- Guros drømmeprogram er det perfekte ferie og sommerprogram. Et som er gjennomførbart, minst mulig ytelse for mest mulig effekt. Og som gjør sommerhodet ditt bedre enn på mange år. Podcast lager jeg også. Og vi har et felleskap i appen som inspirerer og gir omsorg når vi trenger det. Hiv deg med og gjør juli til den beste måneden du har hatt på mange år. Jeg kjenner alternativet. Det er ikke å anbefale!
Ta med deg «PINNE FOR LIVET»- Guros drømmeprogram inn i sommeren. Meld deg på HER!
